Klimaendringer i perspektiv Källa: Kosmos 05.02.2009
|
 Vårt eget solsystem med vår egen sol (stjerne) og planeter. Illustrasjon: NASA |
Solens påvirkning
Solens magnetiske sykluser har naturligvis stor påvirkning på jorden. Vi kan si at dette er syklusen til solvinden, som blant annet viser seg som nordlys når magnetfeltet treffer jordatmosfæren.
I fjor begynte det som blir betegnet som solsyklus 24. NOAAs (National Oceanic & Atmospheric Administration – underlagt USAs Handelsdepartement) ekspertpanel sa i en pressemelding 25. april 2007 at deres ekspertpanel var delt i oppfatningene om hvorvidt solsyklus 24 er en sterk eller svak syklus.
Ekspertpanelet forutsier at syklusen vil nå sitt høydepunkt fra slutten av 2011 til midten av 2012.
Ukjent planet?
I sin bok The Twelfth Planet (Den Tolvte Planeten) bruker Zecharias Sitchin arkeologiske funn i form av gjenstander og skrifter fra Midt-Østen for å vise at jorden ble kolonialisert av en sivilisasjon fra verdensrommet. Sitchin mener å kunne påvise at ”gudene”, altså de utenomjordiske, kom fra en for oss ukjent planet i vårt solsystem, en planet med en omløpstid på 3.600 år, altså langt utenfor både Pluto og Eris, som har omløpstider på henholdsvis 248,5 og 557 år. Den skal kun være synlig fra jorden på 3 punkter i sin bane.
Sumererne kalte planeten som ”gudene” kom fra for Nibiru, i Babylon het den Marduk. Tim McHyde, som har spesialisert seg på bibelprofetier, hevder at det er denne som er omtalt i Åp. 8.11 i Bibelen: ”Stjernens navn var Malurt…” I astronomimiljøet finnes teorier om en ukjent planet som blir kalt Nemesis. Et sted leste jeg at denne planeten har minst 32 ulike navn.
Noen kilder omtaler også en bevinget planet, eller en planet med horn som skal vise seg på himmelen ved slutten på vår tidsalder.
Ånden Iliuka, som kanaliseres av Leif Havik (Iliuka.net), har sagt at vi vil våkne opp til to soler. Den avdøde astronomen Dr. Robert S. Harrington ved U.S. Naval Laboratory skrev i en rapport på 80-tallet at han antok at vår sol har en tvilling i form av en brun dverg.
I 1987-utgaven av New Science and Invention Encyclopedia var det en artikkel som tok utgangspunkt i funn fra Pioneer 10 og 11, som viser et planetsystem som består av en brun dverg og en planet, og som har en bane som omfatter to solsystemer. Omløpstiden ble beregnet til ca. 3.660 år. 99% av tiden tilbringer den mellom solsystemene, men farten øker når den kommer nær nok til å påvirkes av gravitasjonskreftene i et av solsystemene.
Astronomen Patryk Lykawka ved Kobe Universitet i Japan støtter teorien om at det finnes en stor planet som han mener har omtrent samme størrelse som jorden. I fjor ble det publisert flere artikler om teoriene til forskerne ved Kobe Universitet, som bygger på vitenskapelige fakta og datasimulasjon. En av dem finnes på dansk på www.ing.dk.
Det hevdes at verdens regjeringer, Vatikanet og Illuminati er klar over den ukjente planetens eksistens. Det hevdes at planeten først vil bli synlig i sør, og at det finnes et teleskop på Antarktis som har som oppgave å speide etter den. Det hevdes også at Jesuittene sendte opp en egen romsonde for å søke etter den, og film av planeten som denne romsonden overførte, ligger ute på internett. Faktisk finner man på internett mange videoer og fotografier som gis ut for å være av denne planeten, noe er tatt fra verdensrommet og annet fotomateriale stammer fra jorden.
Hvis planeten er bak solen, sett fra jorden, kan det forklare hvorfor den ikke er synlig for astronomenes jordbaserte teleskoper. Om denne planeten virkelig finnes, ville dens inntreden og tilstedeværelse i solsystemet utvilsomt påvirke både solen og alle planetene i systemet sterkt.
 Finnes den ukjente planet X, Nibiru, der ute? Foto: NASA |
Vår galakse
Vårt solsystem er lokalisert i en sidearm av Melkeveien. Denne sidearmen har strukket seg så langt ut at den nå er i ferd med å miste sin gravitasjonskraft, hevdes det. Det vil medføre at vi om ca. 500.000 år vil havne mer sentralt i Melkeveien. Men det er så lenge til at vi ikke trenger å bry oss med det nå.
Det som er interessant for nåtiden, er at vårt solsystem har en syklus i forhold til galaksens sentrum. Dette er en langsom syklus. Sett fra jorden flytter Galaktisk Senter (sentrum i galaksen eller galaksens hjerte eller motor) seg ca. 1 grad pr. 72 år. Til sammenligning flytter solen seg ca. 1 grad pr. dag. Solens syklus er 1 år, sett fra jorden. (I virkeligheten er naturligvis dette jordens syklus rundt solen.)
På samme måten som jorden og alle planetene i vårt solsystem sirkler rundt solen, sirkler hele vårt solsystem rundt sentrum i vår galakse, Galaktisk Senter. Ganger vi opp 72 år med zodiaksirkelens 360 grader, finner vi at vår galaktiske syklus er på 25.920 år, altså ca. 26.000 år. Vi er nå i ferd med å fullføre en slik galaktisk syklus.
Ånden Iliuka svarte bekreftende på mitt spørsmål om det stemmer at det meste av forandringsenergiene som kommer inn i vårt solsystem nå kommer inn gjennom Galaktisk Senter. Fra jordens historie vet vi at det skjer store endringer i jordens klima siden mange planter og dyrearter forsvinner og erstattes av andre med ca. 26.000 års mellomrom. I et nostalgisk perspektiv er det kanskje trist, men dette er fullstendig naturlige prosesser.
Jorden er en levende organisme, som igjen er del av større levende organismer. Liv kan ikke konserveres. Liv er prosesser i kontinuerlig utvikling og endring. Slik er det, enten vi liker det eller ei.
Sannsynligvis er det heller ikke ønskelig å beholde jorden nøyaktig slik den er nå. De fleste er vel enige om at svært mye her kunne ha vært enormt mye bedre.
 Selve senteret i vår egen galakse Melkeveien. Foto: NASA |
Intergalaktisk syklus?
Marinbiologer har funnet tegn til en enda større syklus, en syklus på 62 mill. år. Med 62 mill. års mellomrom har de funnet at arter forsvinner og at det dukker opp fullstendig nye livsformer som ikke kan forklares ut fra evolusjonsteori. Dette kan muligens være en intergalaktisk syklus. Personlig heller jeg mot den oppfatningen.
Det viser seg at det nå er i overkant av 62 millioner år siden siste kvantesprang i evolusjonen. Det antyder at vi kan stå på terskelen til det neste.
Forsøk på konklusjon
Noe av klimaendringene er sannsynligvis menneskeskapte. For meg synes det likevel klart at det meste skyldes kosmiske krefter og kosmisk stråling, og her har jeg forsøkt å vise at det kan være flere kilder til den. Sannsynligheten er stor for at det finnes flere påvirkningsfaktorer enn jeg har klart å lokalisere.
I ulike miljøer brukes ulike betegnelser på samme sak. Den kosmiske strålingen påvirker både planeten vår og alt og alle som er på den. Kosmisk stråling har jorden og vi vært utsatt for til alle tider. Uten kosmisk stråling ville ikke jorden finnes. En annen betegnelse på kosmisk stråling er energi.
Nå har energien eller strålingen fra kosmos høyere frekvenser/ vibrasjoner enn vi er vant til her i 3. dimensjon. Et av resultatene er oppvarming av jordatmosfæren. Det medfører at isene smelter ved polene, at havene stiger, og andre kosmiske krefter forårsaker hyppigere jordskjelv og vulkanutbrudd, slik at planter, dyr og mennesker får nye livsbetingelser. Jeg tror ikke det nytter å kjempe imot slike krefter. Da tror jeg det er bedre å se dem som nødvendige for planetens og menneskehetens oppstigning til 5. dimensjon, og ønske dem velkommen slik de fleste spirituelle miljøer gjør.
Når vi ser på planeten vi bor på som en organisme eller en kropp - en himmelkropp – kan vi forestille oss at den i likhet med menneskekroppen går igjennom ulike utviklingsstadier. Kanskje kan vi se nåtiden som jordens ”pubertetsfase”?
Om barndommen har aldri så mange fordeler, har den også begrensninger. Puberteten er en periode med til dels dramatiske forandringer i og utenpå kroppen. Ikke alle forandringene oppleves like lystbetonte. Uunngåelige er de i alle fall. Og voksenlivet har absolutt sine fordeler når man først når det stadiet. Sannsynligvis vil vi ikke ønske oss tilbake til ”barndommen” når jorden først har blitt ”voksen”, men finne oss godt til rette i den nye tilstanden.
Er det greit å forsøple miljøet og jorden? Nei, det synes jeg slett ikke. Jorden er hjemmet vårt. Vi bør behandle den deretter. Men vi bør huske at hjemmet er til for oss, og ikke omvendt. Det blir galt om det er viktigere å ha et perfekt hjem enn at vi som bor her får utfolde oss. La oss både utfolde oss og rydde etter aktivitetene våre!
Kilder:
www.divinecosmos.com
www.swpc.noaa.gov
www.xfacts.com
ing.dk/artikel/84863?rss
Zecharias Sitchin: The Twelfth Planet (Bok)
www.detailshere.com/niburu
www.angelismarriti.it
www.crystalinks.com
www.angelfire.com