Les også:
Kostnadene etter en solstorm som mørkla det nordvestre USA 14. august 2003, er anslått til mellom fire og ti milliarder dollar.
Dette er som lommepenger å regne i forhold til hva som skjer når det virkelige ekstremværet fra rommet rammer Jorden.
En workshop ved National Academy of Sciences, støttet av den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA, har vurdert effektene av en massiv solstorm.
Dette er første gang det har vært gjort forsøk på å kvantifisere effektene av en slik massiv solstorm, ifølge Norsk Romsenter.
Forskerne tar særlig for seg konsekvensene for kraftindustrien, GPS-systemet og satellitter.
Nærbilde av utbrudd på Solen. Store utbrudd i fremtiden kan gi katastrofale følger for oss på Jorden. FOTO: NASA |
Her kan du lese hele rapporten om konsekvensene av en ekstrem solstorm.
Hvorfor har så ikke Jorden allerede blitt rammet av en slik solstorm? Eller har den det?
Svaret er ja, men det var før Jorden hadde gjort seg avhengig av høyteknologi på de fleste områder.
Monster
Et monster av en solstorm eksploderte første september 1859, og dette er det verste romværet i manns minne, ifølge artikkelen på romsenter.no.
- Heldigvis for dem som levde den gang var de ikke avhengige av sårbar teknologi, med unntak av telegrafen, sier seniorrådgiver Pål Brekke ved Norsk Romsenter.
- Slike stormer vil mest sannsylig komme igjen, men om det skjer de neste 10 år eller neste 200 år vet vi ikke, sier Brekke.
Det var blant andre telegrafistene som virkelig fikk oppleve romværets ekstreme krefter.
Solstorm drev telegrafnettet
Den geomagnetiske stormen førte til at telegrafsystemene over hele verden gikk amok. Gnister ga telegrafoperatørene elektriske sjokk og satte telegrafpapir i brann. Selv når man koblet fra batteriene som holdt telegrafen i gang, var det fremdeles mulig å sende meldinger på grunn av elektrisiteten som auroraene genererte.
Her er solen fotografert fra Jorden under et utbrudd. FOTO: MICHAEL NEAL/WIKIMEDIA |
En voldsom skur av ladete partikler ble avfyrt mot Jorden, og noen timer senere lyste himmelen opp, over hele planeten, i et fyrverkeri av grønne, røde og fiolette nord- og sørlys.
Auroraer ble observert i Karibia, på Hawaii og i Mellom-Amerika.
Kort tid
Solstormer har forårsaket telebrudd og strømbrudd med ujevne mellomrom og langvarighet også de siste 50 årene, men ingenting har lignet på stormen fra 1859. Det betyr likevel ikke at det ikke skjer igjen. Og skulle det skje, vil dagens samfunn bli langt hardere rammet enn på 1800-tallet.
Vår romalder har tross alt ikke vart lenger enn drøyt 50 år.
- Dette er første gang en har sett i detalj på økonomiske konsekvenser av en et massivt utbrudd på Solen slik det som inntraff i 1859, sier Pål Brekke.
Les også:
Ved en ekstrem solstorm risikerer vi ikke bare skader på kraftanlegg og andre installasjoner. De kan bli fullstendig ødelagt.
Alle og alt som er avhengig av elektrisk strøm vil rammes: Helsevesenet, transportsektoren, mat- og vannforsyning, varme, kloakk og kommunikasjon. Og så videre.
Mange trillioner kroner
Forskerne har forsøkt å beregne hva en slik katastrofe vil koste i penger – kostnader som vil vedvare i flere år.
Bare for USAs vedkommende vil årlige kostnader kunne ligge på flere millioner millioner dollar – på amerikansk blir det flere trillioner dollar.
Det kan ta mellom fire og 10 år å reparere skadene etter en ekstremstorm fra Solen.
- Et massivt utbrudd på Solen vil kunne skade vesentlige deler av kritiske teknologiske systemer og en kan få sosiale effekter og skader på infrastruktur som kan sammenlignes med naturkatastrofer, sier Pål Brekke.
Sårbart
Rapporten anbefaler at all kritisk infrastruktur bør oppgraderes til bedre å tåle ekstremvær fra rommet. Samtidig er det viktig å videreutvikle romværvarslingen.
Her kan du se dagens romværmeldimg fra NASA.
- I dag er samfunnet vårt helt avhengig av kontinuerlig strømforsyning, god kommunikasjon, nøyaktig navigasjon og værvarsling. Alle disse systemene er sårbare for romvær og kan bli slått ut under ekstreme romværsforhold. Derfor er det svært viktig at vi opparbeider oss god kunnskap om romvær, særlig for oss langt mot nord, der effektene er størst, sier Brekke.
|
