Blander blod i skjult grad
Källa: DagenMagazinet, 13.06.2003
Skriven av:
Vebjørn K. Selbekk
Er De rede til å blande Deres blod med brødrenes?, spørres alle nye frimurere under opptagelsesritualet. Det er ingen tom frase.
Det såkalte svenske gradssystemet, som benyttes av frimurerlosjene i hele Norden og deler av Tyskland, har brukt en lang rekke inspirasjonskilder i utformingen av de forskjellige ritualene. Man har hentet elementer fra ulike mysteriekulter, kabbala, gnostisisme, nyplatonisme og ulike tradisjoner og legender.
Den hellige gral
Til sistnevnte kategori hører den såkalte gralslegenden som går som en rød tråd fra innvielsen og oppover i gradshierarkiet. Denne fortellingen skriver seg tilbake til tiden for Jesu korsfestelse og død.
Den bibelske personen Josef fra Arimatea spiller en sentral rolle. I følge Det Nye Testamentet fikk han tillatelse til å ta ned Jesu legeme fra korset. Men legenden sier at den samme Josef tok vare på begeret fra nattverdsmåltidet og samlet blod fra det såret Jesus fikk da lansen ble stukket inn i siden Hans for å sjekke om Han var død.
Dette begeret og dets innhold har senere blitt kalt Den hellige gral. I følge legenden skal Josef fra Arimatea ha tatt med seg gralen til England. Kirken i England regner forøvrig Josef fra Arimatea som sin grunnlegger.
Gralslegenden har opp gjennom århundrene spilt en viktig rolle i europeisk magi og mystikk av ulike avskygninger. Derfra har den også funnet veien inn i frimureriet.
Det har vært et sentralt punkt i Frimurerlosjens læresystem at ordenen skal ha blitt overrakt noen dråper av blodet fra gralen i Middelalderen. Losjen skal ha oppbevart dette blodet på en krystallflaske har opp gjennom årene sørget for å blande dette med blod tappet fra høygradsfrimurere. Ordenen tror at den derfor forvalter en slags indre forening med Kristus og dette skal være losjens innerste hemmelighet som bare åpenbares for de frimurerne som når helt til topps i gradshierarkiet.
”Fri og mandig gjerning”
Men det snakkes om blod og blodriter i flere av gradsritualene i Den Norske Frimurerordenen. Allerede ved innvielsen blir alle nye frimurere spurt om de er villig til å blande sitt blod med brødrene. Den Ordførende Mester spør kandidaten: ”Min herre! Nå må De besegle Deres forpliktelse med en fri og mandig gjerning. Er de rede til å blande Deres blod med brødrenes, innen vi fullender Deres antagelse til frimurer og omfatter Dem som en kjær broder?”
I førstegraden skjer det imidlertid ingen form for blodblanding. Størsteparten av norske frimurere er heller ikke med på noen form for blodtapping eller blanding. Selve blodsritualet foregår nemlig i den tidligere skjulte X:2-graden. Dette er en ekstragrad bakenfor den ordinære tiende graden.
Hemmelig grad
I sin anerkjente og grundige bok ”Frimureri – Mysterier, felleskat, personlighetsdannelse” skriver professor Sverre Dag Mogstad ved Meninghetsfakultetet at den hemmelige graden ble kjent først rundt 1990:
- Kun et fåtall hadde fått graden. Og knapt flere enn de som hadde fått den, kjente til den. Men graden skapte en viss uro blant frimurerne. Noen mente at det var galt å holde hemmelig at den fantes, og etter hvert ble den også kjent blant frimurere som ikke hadde fått den. Dette førte til at Stormesteren i Norge, Bernhard Paus, vedtok at den skulle gjøres kjent, forklarer Mogstad i boken sin.
Han forklarer også inngående hvordan ritualet i X:2-graden foregår. Ritualet utføres av Ordenens Høyeste Prelat, som er den ordinerte presten med det høyeste embetet innen Frimurerordenen. For øyeblikket er domprost Per-Otto Gullaksen Høyeste Prelat i Den Norske Frimurerordenen.
Risse i fingeren
- Presten griper ordenskalken med vin og oppfordrer den som skal antas, til å risse seg i tommelfingeren på høyre hånd. For å minne ham om blodet som en gang fløt på Golgata, skal han blande sitt blod med det blod som brødre har utgytt til korsets forsvar. Presten lar tre dråper fra krystallflasken dryppe i den samme kalken som den som skal antas har latt noen dråper med sitt blod dryppe i. I kalken heller han også rødvin, skriver Mogstad.
Deretter skal kandidaten drikke av kalken. Etter ham drikker presten, og så sendes kalken rundt til brødrene slik at alle får drukket. Av det som blir tilbake i begeret, heller presten tre dråper tilbake i krystallflasken. Slik blir den nyantattes blod blandet med brødrenes og med Kristi blod.
Ritualet avsluttes i følge Mogstad slik:
- Med de siste dråpene i kalken bestenker presten med sine fingre krusifikset, idet han sier: ”I ditt hellige og store navn, du treenige Gud, bringer jeg dette offer til din ære, vår trøst og til et verdig minne om det forbund, som vi i dag for evig har sluttet med deg. Det er fullbrakt! Amen!”
Den konkrete blodblandingen skal være avskaffet i dag av frykt sykdommer som overføres gjennom blod. I stedet blir det gjennomført en symbolsk blodtapping der kandidaten risses i fingeren uten at det blir et åpnet sår.
Klikk her for å foreta søk på Magazinets frimureroversikt